Kunst og håndverk, matematikk, naturfag og digitale verktøy

Tiden står ikke stille, men skoleutviklingstiden går mye saktere enn øvrig tid. Det er nesten så man kan komme med innvendinger til Einsteins generelle relativitetsteori, all den tid han ikke tok høyde for skolenes eksistens i romtiden..

En gang i tiden var elektronikk en greie for spesielt interesserte. Det var dyrt, vanskelig å få tak i, og nesten ingen hjelp å få med mindre du tilfeldigvis hadde en far, nabo eller onkel som kunne noe om det.

Men i 2017 er ikke disse påstandene lenger sanne. Elektronikk er billig, lett å få tak i, og hjelp finnes – både i form av kodeklubber og makerspaces lokalt, og haugevis av dokumentasjon fritt tilgjengelig på internett. Howto-videoer på YouTube. Podcasts. Blogger. Det er nesten ikke grenser for hvor mye informasjon som er tilgjengelig ved et par tastetrykk. I tillegg har måten man interagerer med disse «dingsene» blitt veldig mye enklere bare de siste åra. Vi kan nå faktisk begynne å lære bort hvordan datamaskiner fungerer allerede i barnehagen – og barna kan leke seg til læring av hvordan løkker og tester fungerer.

Siden en svært viktig del av vårt mandat i skolen er å åpne dører til verden og fremtiden, er dette noe skolene bør ta til seg!

I år har jeg fått kjøpt inn 30 BBC Micro:bits til bruk i undervisningen. En Micro:bit er en liten datamaskin, mindre enn et kredittkort, som kan programmeres til å utføre bestemte oppgaver. Micro:bit har en LED-matrise («skjerm») på 5×5 piksler (lyspunkter), to knapper, I/O-pins (for å sende og motta signaler til f.eks. elektriske servoer eller måleutstyr), innebygget kompass, gyroskop og Blåtann. Med dette kan man lage en miniatyr-arkademaskin, en pulsmåler, en kompassnål, en selvkjørende robot, en automatisk plantevanningsmaskin, eller hva som helst annet man har lyst til å lage. (Nesten, da).

microbot

Mulighetene med en Micro:bit er nesten uendelige, og man skulle tro at dette var kompliserte greier.. MEN! BBC, som var initiativtaker til produktet, ønsket at dette skulle bli et produkt for skolene, for elevene. De har sågar delt ut en Micro:bit til samtlige av Storbritannias tolvåringer! De fikk med seg store internasjonale aktører som blant annet Microsoft, Samsung og norske Nordic Semiconductor på laget, og sammen satte de sammen en av tidenes kuleste dingser, som virkelig har potensiale til å revolusjonere hvordan vi kan lære bort digitale ferdigheter i skolen.

Micro:bit kan programmeres med grafiske programmeringsspråk, á la Scratch, slik at man unngår rene skrivefeil i koden, såkalte syntaksfeil. På den måten kan man fokusere på hva koden *gjør*, fremfor hvordan den er *skrevet*. Men tekstspråk er også tilgjengelig, for den som vil jobbe mer effektivt.

rpmrrpar.png

Prisen på en BBC Micro:bit er på smått utrolige 150 kroner om man bestiller fra Kitronik eller andre engelske nettbutikker! Klassesett selges enda litt billigere, og da får man også med batterier og batteriholdere, slik at Micro:bitene kan kobles fra PC-ene og brukes fritt. Et klassesett med 10 Micro:bits ligger på omlag 1500 kr, noe som slett ikke er ille, tatt i betraktning hva man får, og gjenbruksverdien.

Anbefaler også innkjøp av litt ekstrautstyr, som f.eks. Kitroniks Inventor’s Kit. Med litt know-how kan man sannsynligvis skaffe seg betydelig mer utstyr for pengene ved å handle varene direkte fra Kina, men å kjøpe ferdige kits er et bra sted å begynne.

Undervisningsopplegget – «å så et frø»

Med mine 30 Micro:bits trygt i havn, begynte planleggingen av hvordan jeg kunne ta disse i bruk i undervisningen. Jeg tenkte at målet med å jobbe med slike ting, er nettopp å åpne dører til fremtiden. Jeg skrapte sammen timer fra spesielt K&H og naturfag, nasket med meg noen kompetansemål fra matematikken, og satte i gang.

Kompetansemålene jeg baserte meg på var:

Naturfag, t&d etter 7. årstrinn:

  • planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt

Kunst og håndverk, design etter 7. årstrinn:

  • lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon

Matematikk, geometri etter 7. årstrinn:

  • analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep

Matematikk, måling etter 7. årstrinn:

  • velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit
  • velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar

 

Hva er det verden trenger, i våre barns øyne?

 

Første dag i prosjektet var en svært åpen oppgave. Elevene ble plassert i små grupper, og fikk følgende oppgave: «Tenk gjennom alt som finnes i dag – mobiltelefoner, fly, 3D-printere osv. Og så tenker du på hva som *ikke* finnes i dag, men som *burde* finnes. Hva er det verden trenger, i deres øyne? Dere trenger ikke ta hensyn til om den nødvendige teknologien er oppfunnet – det er helt frie tøyler til å være kreativ!»

Det var en kort økt, men likevel fikk vi ideer som en mat-teleportør som kan sende mat til kriserammede områder, en androide som kunne destillere vann og utføre helsesjekk i f.eks. flyktningleire, et antigravitasjonsbelte og hoppesko som gjør at man kan hoppe mange meter opp i lufta. Skisser og konseptforklaring ble nedskrevet.. Solid spredning i fokus og ideer, altså! Dette var kun en inspirasjonsøkt, og hensikten var ikke å jobbe videre på dette – det var kun en kreativ øvelse.

Videre fulgte et par økter der elevene fikk bli kjent med micro:bit, og den ble tatt veldig godt i mot! microbit.org har fiks ferdige opplegg, og mye inspirasjon til lærerne.. Hos oppgaver.kidsakoder.no finner du også direktelenker til noen av oppgavesettene som tilbys.

I løpet av relativt kort tid, kunne elevene outsource spillet stein-saks-papir til sin Microbit, eller spørre den magiske åtterballen om svar på viktige spørsmål som «Kommer jeg til å bli rik?» «Er X forelsket i Y?» og andre, viktige spørsmål for en 7.-klassing.

DSC_2072.JPG

Etter den andre økta hadde vi en liten bolk med idémylding til hvordan vi kan «kle på» en micro:bit med et slags etui. En microbit har alt av elektronikk blottlagt, og er svært sårbar for f.eks. vann og slagskader. Derfor bør vi lage et hus til den, slik at den er beskyttet når vi bruker den. Vi fikk ideer om alt fra armbånds-montering, innsying i klær, et vanntett «hus» á la dykkerhus til gopro/dslr, osv. Igjen en ren øvelse i kreativitet.

I økt 3 begynte vi å designe et microbit-etui i Sketchup. Sketchup er et enkelt program for 3D-modellering, der man ikke trenger massevis av kunnskap om 3D for å komme i gang. En viss romforståelse og vilje til å prøve og feile litt, er alt som trengs for å bruke Sketchup tilfredsstillende i grunnskolen.

DSC_2086.JPG

For enkelhets skyld laget jeg en konseptmal som alle elevene skulle følge. Malen min hadde bare omtrentlige mål, og skulle bare gi et bilde av hvordan det endelige produktet skulle se ut. Elevene måtte selv ta mål av micro:biten, gjøre beregninger og 3D-modellere sitt eget etui. Vi brukte «3D-printing millimeter»-template i Sketchup. Dette pågikk over noen økter. Noen elever tok det lett, og ble raskt ferdig, og disse ble oppgradert til lærerassistenter for resten av klassen.

Poenget med oppgaven er selvfølgelig ikke å lage et perfekt etui til micro:bit. De kan man laste ned fra thingiverse.com eller andre nettsteder for deling av 3D-tegninger.

Poenget er ikke å ende opp med et superduper-produkt som kan plasseres rett i butikkhyllene.

Poenget er å vise elevene at med litt elektronikk, noen digitale verktøy og litt kreativitet, kan man skape noe nytt. I tillegg lærer vi kidsa koding, vi gir elevene grunnleggende digitale ferdigheter.

Dermed har man sådd et frø..

Kanskje havner noen av disse frøene i fruktbar jord hos noen av elevene, og slår ut i full blomst om noen år. Man åpner en dør til verden og fremtiden.. Hva det ender i, er uvisst. Teknologien vi har tilgjengelig den dagen «mine» unge håpefulle skal ut i verden, er noe helt annet enn teknologien vi har i dag. Mer kraft og flere muligheter til en billigere penge.

Men på veien inn i fremtiden, har vi jobbet med praktisk matematikk, logikk (koding), kompetansemål i matematikk, naturfag og kunst og håndverk…Og samtidig har vi bidratt til å lære elevene om verktøyene de trenger til å bli samfunnsborgere med innblikk i og forståelse for hvordan verden rundt dem fungerer, også den digitale verden.

Mulighetene for mutasjoner av dette opplegget er ubegrensede. Lage en værstasjon, anyone? En brusdispenser? Et treningsarmbånd, en drone, en kunstnerrobot som tegner abstrakte kunstverk på «bestilling»?

Massevis av opplegg ligger og venter på microbit.org – eller hos din lokale kodeklubb/makerspace.. Eller kanskje får du selv en idé til noe som kan brukes? Ikke nøl med å dele gode ideer med omverdenen!

Men hvorfor er dette egentlig så viktig?

Vi står foran en teknologisk revolusjon ulik noe annet verdenshistorien før har sett. Kunstig intelligens og en sammensmelting av menneske og digital teknologi kommer til å prege de neste hundre årene.

Om bare 10-15 år er svært mange av dagens jobber borte. Allerede nå forsvinner tradisjonelle jobber i et høyt tempo, enten gjennom outsourcing eller automatisering. Norske kommuner har allerede begynt å ta i bruk teknologi som kan jobbe 24/7 og behandle rutineoppgaver langt raskere enn et menneske kan. Det er ikke lenge til busser, drosjer og tog kjører seg selv, og 3D-printing er på full fart inn i elementhus-bransjen..

Bankbransjen ligger langt fremme i utviklingen. Du har sikkert oppdaget at DNB har redusert antall filialer betraktelig, samtidig som vi har fått apper som Vipps og nettbank på mobil. Kontrollinstansene blir robotiserte, behovet for menneskelig involvering reduseres.

For å takle den kommende eldrebølgen, er ekspertene enige: Vi er sjanseløse uten ny teknologi som avlaster oss.
Dessuten, hva skal vi med de gode, gamle mekanikerne, når bilen styres av en liten datamaskin som kontrollerer en rekke el-motorer og sensorer, og det ikke er en tennplugg i sikte?

Alle aspekter ved norsk arbeidsliv kommer til å preges av økende digitalisering og automatisering i nær fremtid.

Nå er ikke norsk skoles primæroppgave å utdanne arbeidere, men vi vet alle at arbeidsløshet kan medføre massive utfordringer, både individuelt og i samfunnet.

Kanskje burde vi forsøke å forberede den oppvoksende generasjon på de utfordringer og, ikke minst, muligheter de står overfor, i stedet for å forberede dem til et foreldet verdensbilde, til jobber som ikke eksisterer, til samfunnsstrukturer som ikke lenger fungerer som den gjorde de læreplanen ble skrevet på tidlig 2000-tall?

Kan vi gi den oppvoksende generasjon kompetansen som trengs for å kontrollere den digitale hverdagen, i stedet for å bli kontrollert av den?

 

I 2017 er det ihvertfall ikke teknologien eller tilgjengeligheten som stopper oss…

Advertisements

One thought on “Kunst og håndverk, matematikk, naturfag og digitale verktøy

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s