Lekser – what are we doing it for?

Lekser. Lekser, lekser, lekser. Hva er egentlig poenget?

Lekser gis som regel enten differensiert i to eller tre nivåer.

Min påstand er som følger: De 10% sterkeste elevene i en klasse, forstår greia på skolen. De trenger ikke å repetere det hjemme. De kan det jo allerede.

De 10% svakeste elevene i en klasse, forstår lite ingenting av undervisningen på skolen. Når de kommer hjem og skal gjøre lekser, er det nesten som om de ikke har hatt undervisning i det hele tatt. De trenger tett oppfølging av foreldre for å få gjort leksene. Ofte ender det med at det i praksis er mor eller far som har gjort leksa, men den er ført i pennen av eleven. Eleven har ikke lært noe som helst.

Så har vi resten av klassen. De sterkeste i «gjennomsnittsgruppa» kan nok ha et visst utbytte av leksene, siden de er sterke nok til at de forstod det meste av det som foregikk på skolen, men trenger litt ekstra øving. Disse trenger kanskje litt starthjelp hjemme, men er i stor grad selvgående.

De svakeste i «gjennomsnittsgruppa» forstod noe av det som ble gjennomgått, og kan nok klare noe av leksa på egenhånd, men trenger i stor grad støtte og hjelp. Disse bruker gjerne lang tid på leksene, fordi de jobber sakte, eller fordi de sliter med å forstå problemstillingen.

Felles for dem alle er at hovedfokuset med leksene ikke nødvendigvis er å bevisstgjøre seg egen læring, eller bearbeide det som ble gjennomgått på skolen. Nei, motivasjonen for å gjøre lekser er noe ganske annet enn som så: De vil bare bli ferdig med den! Lykken i klassen er stor de dagene elevene faktisk får lov å gjøre lekser i timen. Da har de fri på kvelden, fri til å gjøre alt det som er morsomt!

Så hvem er det egentlig som har et læringsutbytte av de gode, gamle leksene? Min påstand er ingen! Under tvil kan det hende at de 10% flittigste elevene, de som anser deg som lærer for å være en slags halvgud, de som gjør alt de får beskjed om helst før du er ferdig med å gi beskjeden. De som anser det som sin eneste oppgave i livet å gjøre de voksne rundt seg fornøyde. De kan nok ha et visst utbytte. De øvrige 90% av klassen? Minimalt.

De fleste elever har følelsen av at de gjør leksene sine for at læreren ikke skal bli sint. Er det slik at elever tror de går på skole for læreren sin del? Da bør det ihvertfall blinke noen kraftige varsellamper et eller annet sted på rektors kontor…

Men jeg er heller ikke totalmotstander av lekser. Jeg er bare motstander av lekser i dagens form! Klarer vi å gjøre leksene spennende, engasjerende og morsomme, er vi kommet et stykke på vei. Kommer vi dit hen at elever faktisk finner frem leksa, ikke fordi de må, men fordi de VIL, da kan vi dø lykkelige alle mann. Men hvordan kommer vi dit? Jeg har ikke noe fasitsvar på akkurat det. Men jeg vil begynne med å skjære bort daukjøttet, og se på hvordan vi f.eks. kan bruke sosiale medier, spill, TV og forskningsbasert læring i langt større grad enn i dag. Om vi kunne utvide læringsarenaen til å være en sentral del av elevenes liv hver dag, tror jeg at flere ville blitt mer motiverte, mer undrende til verden omkring seg, mer kritiske og mer læringsvillige.

Tenk det at Per våkner opp til en tweet fra læreren med lenke til en video. Videoen varer i ca to minutter, og viser f.eks. en kjemisk reaksjon, en dialog mellom to mennesker, en liten animert historie eller noe annet. Det spiller ingen rolle når Per ser denne videoen, så lenge han har sett den før den relevante timen på skolen begynner.

Eller hva med å la elevene spille en bestemt sekvens av et spill som forberedelse til neste skoledag? Nordahl Grieg VGS bruker f.eks. spillet «The Walking Dead» til å diskutere etikk. Hva med å spille et spill som skal legge grunnlaget for en skriftlig innlevering? Vi bør kanskje begynne å se på andre tilnærminger til litteraturdelen av norskfaget enn Vildanden og Et dukkehjem…?

Tenk om norskleksa var å legge ut et bilde på instagram, med passende femrader til?

Lære om ordklasser ved å bruke hashtags?

Eller hva med å måtte levere en besvarelse på 140 tegn via twitter?

Leksa i samfunnsfag er å lage en spørreundersøkelse i Kahoot! som skal gjennomføres med klassen dagen etter? (Flere av mine elever har etterspurt hvordan man lager egne kahoot til privat bruk etter at vi begynte med det i undervisningen)

Jeg tror at om vi klarer å gi færre, men bedre og mer motiverende lekser, lekser som ikke nødvendigvis krever kladdebøker og tekstbøker, men som benytter seg av dagens digitle verktøy, så vil leksene være langt mer relevante for elevene, mye mer interessante, mer utfordrende, og en mer naturlig del av elevenes liv.

Jeg skal gå i tenkeboksen frem til utpå nyåret mens jeg grubler på ulike tilnærminger til lekseproblematikken. Tar gjerne imot tilbakemeldinger enten i form av kommentarfelt eller andre blogginnlegg.

Men jeg er fast bestemt på at lekser på «gamlemåten» er et avsluttet kapittel. Nå må vi innovere litt, og finne nye, tidsriktige tilnærminger til skolen, som vi alle egentlig er så glad i.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s